Min økologiske hage

Et organisk og holistisk liv

BUA-eksamen 09.12.09

Arkivert under: Arbeidsrelatert, Engasjement, Hverdagsliv, Jobb, Karriere, Underveis, holistisk — Balanse @ 17:24

Skogstroll av Theodor Kittelsen

Siden sist har jeg hatt eksamen i barne- og ungdomsarbeiderfag, både muntlig og skriftlig. Hadde lest krampaktig de siste ukene før eksamen, siden jeg er så nervøs for å stå fast på noe teoretisk til den muntlige delen. Var hysterisk av stress dagen før, men fikk sovet godt og følte meg rolig da jeg møtte opp på skolen kl 8.30.

Oppgaven jeg trakk for den skriftlige delen var å planlegge en aktivitet for lesegruppa som jeg var ansvarlig for i en barnehage. Man skulle ta høyde for at et av barna hadde en svak hørselshemming. Må si meg fornøyd med valg av oppgave, siden bøkenes verden er noe som interesserer meg godt over gjennomsnitlig. De andre to oppgavene jeg kunne ha trukket gikk på en formingsaktivitet og/eller psykisk helse så vidt jeg fikk med meg fra de andre i klassen.

Ble sittende på skolen til klokka 14, i tilfelle jeg skulle ha behov for å snakke med faglærerne. Tok en økologisk spisepause på Helios med en vegetarisk “Amalieburger”. Satt deretter hele kvelden og skrev på lesesalen til biblioteket i Tønsberg, til de stengte kl 19. Jeg fikk puttet inn masse teori samt en del egenerfarte opplevelser. Særlig med barnet med spesielle behov fikk jeg brukt ting fra da jeg jobbet på “Basen”, så intet er tilfeldig konstanterer jeg nok en gang.

Skrev at vi skulle dramatisere og videreutvikle eventyret om “De tre bukkene bruse”. Fortolke det på en ny måte, tilpasset dagens situasjon. At barna kan bruke fortellingen, se den i relevans til sitt eget liv, og hvordan eventyrenes symbolverden kan være viktig for å bearbeide hendelser for unger. Jeg visualiserte det hele levende for mitt indre blikk mens jeg skrev. Testet mentalt om det og det ville vært gjennomførbart i virkeligheten. Gjorde justeringer om det ikke føltes rett. Følte hele tiden at min høyere selv ga meg inspirasjon og veiledning til å fullføre.

Ble sittende en stund utover kvelden, men ble ferdig omkring k l2, overnattet hos opphavet. Klassen skulle opp til muntlig for å presentere den skriftlige delen dagen etter. Jeg laget derfor en powerpoint for å vise sensor mens jeg ventet på min tur. Nerver har aldri vært min sterke side, så magen var fullstendig i ulage. Prøvde å spise før jeg dro, men det var nytteløst. På skolen skulle vi trekke enda en oppgave, som kunne være hva som helst fra pensum (3 tjukke bøker). Det viste seg at man “bare” skulle endre den skriftlige oppgaven til å gjelde en annen aldersgruppe, altså enten SFO-barn eller ungdom, og vi fikk en halvtime til å notere omkring tema. Jeg valgte sistnevnte, og laget et tankekart.

Jeg kom inn til to ukjente sensorer, men det var i grunnen ok at ikke faglærerne mine var tilstede. Av en eller annen grunn følte jeg det som mindre prestasjonsangstfyllt ved at de ikke var med meg. Siden jeg er svært fortrolig med powerpoint som presentasjonsverktøy følte jeg at situasjonen også ble tryggere av den grunn. Kunne gjemme meg bak en datamaskin og tale fritt uten manus. Når jeg først kom i gang gikk det hele nesten av seg selv, og jeg kjente engasjementet mitt blomstret i det jeg fortalte om utviklingsmulighetene for barn ved å ta i bruk eventyrenes verden. Dette er jo noe jeg virkelig kunne brukt i en reell arbeidssituasjon!

Sensorene virket fornøyd da jeg var ferdig og skulle sette meg for å snakke om tilleggsoppgaven. Det gikk greit å presentere det jeg hadde notert meg om den aldersgruppen. Det ble overførbart ved at jeg valgte å illustrere en frivillig lesesirkel på en ungdomsklubb med boka “Jonas” av Jens Bjørneboe som en del av et skoleprosjekt om toleranse omkring dysleksi. Puttet inn litt teori om grupper, og alderstypiske trekk om ungdom, og sensor smilte enda breidere. De hadde ingen tilleggspørsmål til meg sa de, alt var beskrevet utfyllende og helhetlig. Jeg pustet lettet ut og dro hjem for å sove.

Gikk ut med en god følelse i magen, sendte mail til læreren for å få vite resultatet. Seinere på kvelden fikk jeg vite at jeg hadde landet toppkarakteren. Kjennes godt å få en slik bekreftelse på noe jeg er så glad i å gjøre.

 

COP15 – klimatoppmøtet i København 25.11.09

De internasjonale klimaforhandlingene er FNs forsøk på å lage en plan for den globale klimadugnaden: Hvor mye skal klimagassutslippene reduseres, og hvem skal betale for det? På København-toppmøtet 07. – 18. des. skal en ny internasjonal klimaavtale vedtas.

Det startet på FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, da FNs klimakonvensjon ble vedtatt. I Japan tre år etter kom Kyoto-protokollen som bandt de rike landene til å redusere sine klimagassutslipp. Men forpliktelsene var små og kortsiktige. På Bali i 2007 startet man forhandlinger om betydelig større reduksjoner. Målet er å få en ny avtale på toppmøtet COP 15 i København i desember 2009.

Noen linker:
Offisiell hjemmeside: http://en.cop15.dk/
Twitter: http://twitter.com/cop15
Facebook: http://www.facebook.com/cop15
YouTube: http://www.youtube.com/cop15

http://naturvernforbundet.no/klimaforhandlinger/

Klimatoppmøtet i København i desember blir historisk.  Møtet gir verdens ledere en unik sjanse til å få hele den internasjonale klimapolitikken på rett kjøl. Uten støtte fra opinionen vil ikke politikerne våge å ta de ambisiøse valgene som er helt nødvendige for å snu utviklingen. Vi må sørge for at de ikke mislykkes! Støtt Naturvernforbundet og Friends of the Earth Internationals verdensomspennende underskriftskampanje for en rettferdig klimaavtale!

Framtiden i våre hender og Kirkens nødhjelp arrangerer klimaseilas helga 12.-14.desember, med en fullstappet DFDS-båt på over 1000 personer, for å sikre en rettferdig klimaavtale. Men alle har kanskje ikke mulighet til å reise over for å delta, og hva kan vi da foreta oss for å påvirke? Asger Lorentsen i Den Gyldne Cirkel i Danmark har følgende forslag:

Hvad kan vi gøre som lysarbejdere ?
Her er nogle forslag, der kan aktiveres allerede før topmødet og intensiveres under selve topmødet den 7. – 18. december:

  • Lad dit hjerte åbnes for det åndelige riges enhed og kærlighed.
  • Mærk at du er èt med netværket af verdenstjenere.
  • Mærk at du er èt med alle mennesker i alle lande og religioner.
  • Bekræft: ”Vi er menneskehedens hjerte”.
  • Se dig med i en ring af lys, lysvæsener eller levende hjerter omkring topmødets bygninger.
  • Forestil dig, at hele menneskehedens hjerte intensiveres i lokalerne som et indre liv, der omslutter alle deltagerne.
  • Lad tonen intensiveres: ”Vi er menneskehedens broder-søsterskab. Vi er enheden der opløser grænser. Vi er èt.”
  • Lad enhedens tone forstærkes og blive intenst levende: ”Vi er èt”

En annen foreslått meditasjon på engelsk kommer fra Center for livets indre dimensioner:

World leaders will be meeting from December 7-18 in Copenhagen for an historic Climate Change Conference, known as COP15 (http://en.cop15.dk/).

As people of goodwill, we can play our part and contribute to the successful outcome of this event through the use of a simple visualization exercise. We suggest this link-up be used at 12 noon each day wherever you are or at any other time that is convenient; it can also be incorporated into your daily meditative practice, particularly at the time of the full and new moons.

A group with representatives from several groups has been formed to invite people to join this initiative and groups around the world are meditating in aid of COP15. By working together we can play our part in helping to heal our world.

  • Link with Mother Earth, the receiver of all Life.
  • Link with the Spirit, the source of all Life.
  • Link with the planetary soul.
  • Link with the need of all sentient beings, all life forms of nature.
  • Connect with all people of goodwill everywhere.
  • Visualize the Earth surrounded by a network of golden triangles, pulsating with the energy of light and love.
  • Radiate the energy through the planetary network in support of COP15. See a consensus forming among world leaders.

LET LIGHT AND LOVE AND POWER RESTORE PLANET EARTH.

 

Styggemannen 18.11.09

Arkivert under: Natur, Reise — Balanse @ 12:35

Ut på tur, aldri sur! Som nyblevne medlemmer i Den norske turistforening ville vi gjerne benytte tilbudet om billig hytte på fjellet. På sommermerket rute i en halvmeter snø var kjæresten min og jeg på tur til Skrim forrige uke. Målet var Styggemannshytta på 872 moh.

Her er noen bilder fra turen. Klikk inn på hvert enkelt for å se nærmere detaljer. Beskrivelser står under bildegalleriet (Foto: privat)

  1. På veien oppover. Vi startet på 350 meter og klatret gradvis i høyden.
  2. En pause med varm te og kjeks på Hoensetra.
  3. Kryssing av elv (hørte jeg en høy “oooh”?)
  4. Var ikke helt klar over at vinteren alt hadde startet, vi som kom fra havet i sør. Tungt å gå, siden skarran ikke var hard nok til å holde kroppsvekta. God trening for rumpe og lår!
  5. En engel som er frosset fast i et tre?
  6. På rett vei, her har vi omtrent halvannen kilometer igjen til toppen
  7. Den tjukke dynjakka mi blei for varm, og heldigvis hadde jeg tatt med en tynnere softshell
  8. Høyt oppe og langt vekk!
  9. Vår destinasjon. Heldigvis er René flink i kartnavigasjon
  10. Det var null grader i fryseboksen da vi ankom. Stappet Jøtulen full av (medbrakt) ved og krabbet ned i soveposen
  11. Nedover er alltid raskere enn motsatt vei
  12. Den blå timen er på vei
 

Samhørighet 26.10.09

Arkivert under: Kjærlighet — Balanse @ 16:51

Sjelen min har funnet sin kjæreste <3

samhørighet

 

Mølen 06.10.09

Arkivert under: Hverdagsliv, Natur, Reise — Balanse @ 22:34

Første dag i høstferien, og jeg tok med M, venninne M og hennes sønn A på utflukt til Mølen ved Larvik. Begge guttene er opptatt av steiner og krystaller,  så vi ønsket å vise dem Geoparken der nede. Noen korte stopp langs veien ved Halle mølle og på gården til venninne L, så dro vi til Hæljeroa.

Men først måtte gutta beklatre noen høye trær

klatretre

Oversiktlige plansjer om bergarter og tidsaldre. M tar til seg all den nyttige informasjonen og ser meget imponert ut over fremstillingen

M ser på stein

Hands-on-utstilling

utforskning

Noen har glemt igjen en liten venn… *snufs* Hvilke traumer, husker da min egen kjære kosepute forsvant på flyplassen i Jugoslavia da jeg var 6 år…

IMG_1224

Kunsten å skumre, mens man observerer dønningene som ruller innover stranda. Her gikk det sport i å se hvilken bølge som kom lengst opp på land.

skumre

Gravrøyser. I gamledager likte høvdingene å ha god utsikt der de ble begravet…

gravrøyse

Jeg likte så godt stemningen og motivet med denne store steinen som havet sprøytet skum over.

havføyke

 

Nabo søkes 02.10.09

Arkivert under: Flytting — Balanse @ 12:22

LurMine kjære, rolige svenske naboer flyttet i sommer, og leiligheten ved siden av meg står nå ensom og forlatt og venter på nye beboere. Siden jeg helst vil ha en (eller flere) lysarbeider inn i huset har jeg renset rommene og satt det under høyfrekvent lys for å tiltrekke de rette leieboerne. Jeg ønsker ikke et polsk hornorkester med full blåserekke!

Huseier sier den er 60 m2, to rom og kjøkken. Den er malt i lyse farger. Sørvendt, i andre etasje. Dette er et stykke ute på landet, så bil er en fordel. Nærmeste by er Holmestrand, Tønsberg er 25 min unna. Det går busser til sistnevnte by omtrent en gang i timen på dagen. Butikk (Spar) er 1,5 km avgårde, og et større senter på Revetal.

Leieprisen er 5000,- inkludert strøm, og to måneders depositum. Siden huseier ikke vil ha for høy strømregning er han så elskverdig at han byr på en pall med ved fra egen skog gjennom fyringsmånedene. Det er en lekker vedovn fra Eidsfoss i stua. Siden leiligheten har stått tom en periode er huseier villig til å diskutere utleieprisen…

Legg igjen kommentar i feltet under om du er interessert i å vite mer :)

 

Epledrømmer 27.09.09

Arkivert under: Familie, Grønn, Økologisk — Balanse @ 19:55

Av og til får Lone ånden over seg og går 50-talls husmødrene en høy gang! Mine foreldre skal hugge ned “mitt” gamle epletre (lillebror Adrian sitt tre forsvant for flere år siden, til fordel for båten. Det gjorde egentlig ikke meg noe, for de eplene var små og sure), som har vokst seg stort og epletungt etterhvert som jeg har reist meg i høyden.

Men nå begynner det stakkars treet å bli gammelt, og representerer en fare for opphavets hus og personlige sikkerhet. Nå må det derfor vike plassen, og jeg har blitt lovet gjenbruk i form av å frese opp kvisten til å barke blomsterbeddet. Eventuelt at det sendes bort for å bli til spon som suger opp olje fra ulykkessteder til havs.

Jeg tenkte derfor å live-blogge, for første gang, fra mitt kjøkken mens jeg lager eplemost! Så, mitt kjære klatretre, dette innlegget er dedikert til deg – takk for gode minner i høyden på Solvang <3

Full av nostalgi høster jeg så mange epler kurven min kan bære.

Kurven full

Jeg vasker og deler de økologiske eplene. Deler eplet først på midten, slik at den femtaggete stjernen synes, deretter i 8 biter.

eplestjerne

Så går hele herligheten opp i en tykkbunnet kjele, med litt vann for å unngå at det brenner seg fast. Jeg skreller ikke skallet, og lar frø og stilk være med som en liten ekstra piff. Det er her de gode vitaminene finnes, lærte skolefrøken Ingebjørg Underdal oss i heimkunnskapen. Jeg tror henne så gjerne på det.

I kjelen

Det skal koke i en time på svært lav varme. Til kjelens innhold begynner å si “pfrtt” og “plopf”. Da er den ferdigkokt (for den barnslige eplespiser kan man godt underholde andre tilstedeværende med prompelyden som lages – delikat humor, hehe)

Most

Da siler man alt i trådsikt. I denne prosessen fjernes skall, stilk og frø. Dette er den litt kjedelige biten, men hold ut, målet er i sikte!

Sile

Smak til med fruktose/stevia/sukker til slutt (kanskje litt kanel, om du har slike preferanser). Da blir mosen blankere sier mamma, som har gått skolene… Dette er en kritisk fase, for om du smaker for mye blir det kanskje ikke noe mos igjen. Det har hendt meg en gang tidligere, og var innmari trist og leit (fikk litt mageknip også)!

Søtning

Og heller på steriliserte glass. Søl og gris på Lones vis.

På glass

Det ser litt ekkelt ut med cornichons og rødbeter på etikketen, men jeg vet jo bedre om innholdet.

På glass

Deretter tar man ei skive ferskt øko-grovbrød, med litt salt smør på (Bremykt), og klatter oppå så mye eplemost som brødskiva kan balansere uten at du søler utover (det ikke akkurat nyvaskete) gulvet ditt. Tradisjonen tro pynter vi med en liten persilledusk. Vi kan jo ikke snakke ekte husmor uten en hentydning til godeste tv-kokk Ingrid Espelid Hovig!

Spiseklart

Epledrømmen er nå realisert, og huset dufter skjønt.
Bon appétit!

 

Katteblogging 24.09.09

Arkivert under: Katt — Balanse @ 11:13

TrøttungeMed fare for å gå i fella og bli stemplet som håpløs kattedame (for denne kategorien gjelder vel alle aleneboende kvinns over 30 år?) må jeg bare blogge litt om pusegullet mitt. I natt har nemlig Shanti hatt sin første natt inne i senga mi, siden, tja, i mai eller noe.

Han har vært en dyktig musefanger i sommer. Jeg finner stadig vekk noen avgnagde muselik på tomta, eller en presang på trappa. Det var koselig å våkne opp til en doven pus som gjespende og strekkende kom ruslende bort i armkroken min for å få en omgang med smeik før det var mattid.

Et sikkert høsttegn at han vil sove inne hos matmor, min fine.

 

Høstdikt 23.09.09

Arkivert under: Natur — Balanse @ 16:17

Blodlønn

HØST

Når høsten kommer

og melankolien har satt seg

spiller djevelens orkester opp til dans.

En forrykende arie,

så vakker, så brutal

som om ingenting har skjedd

river stormen bort

de siste farger.

- J.E. Vold


 

Ingen høstfarger ennå 18.09.09

Arkivert under: Arbeidsrelatert, Grønn — Balanse @ 08:33

Jeg dro med meg M vekk fra dataspill og Guitar hero for å gå på skogstur, vi skulle nyte de vakre høstfargene trodde jeg. Hadde noen indre prosesser som måtte bearbeides, og hvem er da bedre som samarbeidspartner enn Naturen?

Men på Vollane ved Karljohansvern var det fortsatt bare grønt…

grønt tak

Vi tok heller en tur ned på stranda. Her kastet M smutt…

kaste

…plukket vakre steiner. De snakker til ham, og fascinasjonen er stor. Jeg må få tatt ham med på geologisk museum, eller Steinparken i Stavern, en gang. Disse “sjeldne” steinene bare måtte han ha med seg hjem!

steiner

Merkelig at vi har hele stranda for oss selv, to snåle aliens som oss – med lange pipestilker som bein ;)

skygger

Det var som å være på en øde øy

øde

Vi tok en sjokoladepause, med muffins og kakao på priat-termos. Jeg noterer meg at Jack Sparrow i tegneseriefiguren faktisk ligner på Johnny Depp!

piratmat

På tilbakeveien møtte vi noen trær. Dette var så stort at hele verden måtte nok holde hender for å komme rundt det, mente M.

bestefartre

Et annet tre kunne man gå inn i. Med spindelvev og maur. Men modige M våget seg en kjapp tur innom. Dog med et skrekkslagent uttrykk i øynene. Tøffingen!
jentetre

Og langs kanalen hadde kjærestepar risset inn navnene sine i trærne. Det syns M var fint, for da kan jo kjærligheten vokse sammen med treet. Om treet er like enig vites ikke.

kjærestetre

Vi koste oss på tur, vi. Og i oktober skal vi ta en skogstur for å se på skikkelige høstfarger!

blide turfolk