Det arbeides intenst med å transformere gamle, fortrengte følelser om dagen, derav stillheten på bloggen.
Jeg leser “Livets indre dimensioner – esoterisk psykologi” av Niels Brønsted. Denne boka har gitt meg verktøy til å få bedre overblikk på det som foregår i meg og mine legemer. Spesielt sjelsterapitriangelen har vært nyttig for å belyse temaer som underbevisstheten tviholder på. Sammen med min kjærestes intuitive viten og (selvopplevet) erfaring om disse ting har jeg hatt en bratt oppadstigende læringskurve innenfor min egen psykologiske konstitusjon.
Mediterer daglig, jobber med å skape en rutine på det. Her har jeg igjen fått mye inspirasjon fra Niels Brønsted, med boka “Meditation – Kongevejen til Sjælen“. Man kikker innover (esoterisk), rådslår med sitt høyere selv, holder seg åpen for inspirasjon. Harmoniserer det lavere med det høyere, og får uunnværlig hjelp fra sjelen. Det er den som er primus motor, drivkraften bak min aspirasjon om åndelig utvikling. Energier som kommer utenfra, emosjonelle triggere i parforholdet som trår frem, sammen med karakterutvikling og foredling av mitt indre – disse ulike faktorer bistår meg aktivt i forløsningsprosessen av tanke- og følelseslivet.
Godt gjemt (til dels undertrykt) grums fra tidligere forhold, og/eller inkarnasjoner, kommer opp til overflaten fra underbevissthetens mørke dyp for å trekke luft, og da forsøker jeg å knipe dem på fersken før de dykker ned igjen. Min oppgave er å forholde meg så nøytralt og bevisst tilstedeværende på det som foregår i følelseslegemet som overhodet mulig. Jeg fisker følelser opp av vannet og henger de opp på trær for å lufttørke. Slik kan jeg studere de nærmere, fra flere vinkler, og se dem i nytt lys når jeg har løftet de opp på mentalplanet. Alt dette gir meg hjelp til å forholde meg mer upersonlig til mine mønstre; enkelte hendelser, situasjoner, tanker eller følelser.
Følelsene kommer og går ustanselig, det kjennes på meg som om de beveger seg i spiraler som gjennomborer solar plexus. Disse spiralene kan vekke enorm glede og løfte meg til himmels, mens andre ganger trykkes jeg så langt ned i et mørkt hull at jeg ikke kan fatte og begripe hvordan jeg skal komme meg på null igjen.Trikset er å avsløre følelsespiralene før de overmanner meg, slik at jeg ikke ufrivillig blir dratt med i en emosjonell berg- og dalbane.
Noen ganger følges spiralene ad med tankene, som skaper assosiasjoner og vekker til live minner. Det virker til tider som om de samarbeider om å få meg mest mulig ut av balanse, slik at jeg mister mitt fokus på å forvandle, omforme eller rense de ut. Det frykter følelsene, og de ustadige elementalessensen. Da mister de kontrollen. De taper den energien jeg gir dem ved å gjenta et tankemønster, eller i det jeg går inn i en følelsesmessig reaksjon som bidrar til å øke svingningen de ernærer seg på. Jeg må komme dem i forkjøpet ved å observere dem og deres spill.
Det blir en evig “kamp”, for man må være bevisst tilstede kontinuerlig for ikke å la personligheten ta over, reagere eller uttrykke seg via meg som redskap. Personligheten som består av det mentale, astrale (følelser) og fysisk/eteriske. De tre legemer, som de gjerne kalles. Disse legemer er heller ikke noe som skal betraktes som noen motstander, for de er deler av meg som også skal harmonere. De har sin egen bevissthet, en slags besjelet identitet. Et liv som ble gitt til dem av sjelen min ved dette livets inntreden. Deva-livet i legemene, omtales det som i boken. Formbyggerne. De er også under opplæring. Korrekt oppdratt kan de tre være en ressurs på mange måter for sjelens uttrykk i det fysiske.
Økobonden i meg ser på det som å plante, pleie, vanne og holde sin hage fri for ugress. Ubetalt og tungt arbeid, men jeg gjør det helt frivillig. Fordi jeg har tillit til at det jeg investerer i nå vil gi resultater i framtiden.
Dagens Maya KIN gir meg hjelp med en passende affirmasjon:
I dag er jeg klar til å bli kjent med mine mørke sider og årsakene til mine skuffelser i livet. Speilbilder vil vise meg mine egne ansikter og dommeren blir kjærlighet. I dag vil jeg ikke klage, ikke bli sta og ikke forsvare meg. Ydmykhet tillater meg å kjenne tilstanden til mitt emosjonelle legeme. I dag vil jeg ikke synes synd på meg selv.