Tankevekkende dokumentar. Se den gratis på NRK nett-tv.
Den Oscar-nominerte Pete Postlethwaite spiller en gammel mann som lever i en ødelagt verden i år 2055. Ved hjelp av et globalt arkiv med nyheter og intervjuer fra 1950-2008, ser han tilbake på vår tid og prøver å finne svar på hvorfor det gikk så galt med miljøet, og hvorfor vi ikke stoppet klimaendringene da vi hadde sjansen.
Denne søte saken er det jo nødvendig å poste på bloggen, mens Økobonden lengter etter varmen og våren. Frøkatalogen fra Impecta er kommet i posten, så nå begynner jeg så smått og vente på at marken skal bli uten frost og snø.
Det er kanskje litt vel optimistisk, siden skiløperne fortsatt suser forbi utafor stuevinduet, i sporene som den lokale skiforeningen har kjørt opp over jordene her.
Having a Happy Garden
First, come to the garden alone, while the dew is still on the roses…
Then plant three rows of peas:
1. Peas of mind
2. Peas of heart
3. Peas of spirit
Next, plant four rows of squash:
1. Squash gossip
2. Squash complaining
3. Squash grumbling
4. Squash selfishness
Then plant four rows of lettuce:
1. Lettuce be joyful
2. Lettuce be kind
3. Lettuce be patient
4. Lettuce really love one another
Det arbeides intenst med å transformere gamle, fortrengte følelser om dagen, derav stillheten på bloggen.
Jeg leser “Livets indre dimensioner – esoterisk psykologi” av Niels Brønsted. Denne boka har gitt meg verktøy til å få bedre overblikk på det som foregår i meg og mine legemer. Spesielt sjelsterapitriangelen har vært nyttig for å belyse temaer som underbevisstheten tviholder på. Sammen med min kjærestes intuitive viten og (selvopplevet) erfaring om disse ting har jeg hatt en bratt oppadstigende læringskurve innenfor min egen psykologiske konstitusjon.
Mediterer daglig, jobber med å skape en rutine på det. Her har jeg igjen fått mye inspirasjon fra Niels Brønsted, med boka “Meditation – Kongevejen til Sjælen“. Man kikker innover (esoterisk), rådslår med sitt høyere selv, holder seg åpen for inspirasjon. Harmoniserer det lavere med det høyere, og får uunnværlig hjelp fra sjelen. Det er den som er primus motor, drivkraften bak min aspirasjon om åndelig utvikling. Energier som kommer utenfra, emosjonelle triggere i parforholdet som trår frem, sammen med karakterutvikling og foredling av mitt indre – disse ulike faktorer bistår meg aktivt i forløsningsprosessen av tanke- og følelseslivet.
Godt gjemt (til dels undertrykt) grums fra tidligere forhold, og/eller inkarnasjoner, kommer opp til overflaten fra underbevissthetens mørke dyp for å trekke luft, og da forsøker jeg å knipe dem på fersken før de dykker ned igjen. Min oppgave er å forholde meg så nøytralt og bevisst tilstedeværende på det som foregår i følelseslegemet som overhodet mulig. Jeg fisker følelser opp av vannet og henger de opp på trær for å lufttørke. Slik kan jeg studere de nærmere, fra flere vinkler, og se dem i nytt lys når jeg har løftet de opp på mentalplanet. Alt dette gir meg hjelp til å forholde meg mer upersonlig til mine mønstre; enkelte hendelser, situasjoner, tanker eller følelser.
Følelsene kommer og går ustanselig, det kjennes på meg som om de beveger seg i spiraler som gjennomborer solar plexus. Disse spiralene kan vekke enorm glede og løfte meg til himmels, mens andre ganger trykkes jeg så langt ned i et mørkt hull at jeg ikke kan fatte og begripe hvordan jeg skal komme meg på null igjen.Trikset er å avsløre følelsespiralene før de overmanner meg, slik at jeg ikke ufrivillig blir dratt med i en emosjonell berg- og dalbane.
Noen ganger følges spiralene ad med tankene, som skaper assosiasjoner og vekker til live minner. Det virker til tider som om de samarbeider om å få meg mest mulig ut av balanse, slik at jeg mister mitt fokus på å forvandle, omforme eller rense de ut. Det frykter følelsene, og de ustadige elementalessensen. Da mister de kontrollen. De taper den energien jeg gir dem ved å gjenta et tankemønster, eller i det jeg går inn i en følelsesmessig reaksjon som bidrar til å øke svingningen de ernærer seg på. Jeg må komme dem i forkjøpet ved å observere dem og deres spill.
Det blir en evig “kamp”, for man må være bevisst tilstede kontinuerlig for ikke å la personligheten ta over, reagere eller uttrykke seg via meg som redskap. Personligheten som består av det mentale, astrale (følelser) og fysisk/eteriske. De tre legemer, som de gjerne kalles. Disse legemer er heller ikke noe som skal betraktes som noen motstander, for de er deler av meg som også skal harmonere. De har sin egen bevissthet, en slags besjelet identitet. Et liv som ble gitt til dem av sjelen min ved dette livets inntreden. Deva-livet i legemene, omtales det som i boken. Formbyggerne. De er også under opplæring. Korrekt oppdratt kan de tre være en ressurs på mange måter for sjelens uttrykk i det fysiske.
Økobonden i meg ser på det som å plante, pleie, vanne og holde sin hage fri for ugress. Ubetalt og tungt arbeid, men jeg gjør det helt frivillig. Fordi jeg har tillit til at det jeg investerer i nå vil gi resultater i framtiden.
Dagens Maya KIN gir meg hjelp med en passende affirmasjon:
I dag er jeg klar til å bli kjent med mine mørke sider og årsakene til mine skuffelser i livet. Speilbilder vil vise meg mine egne ansikter og dommeren blir kjærlighet. I dag vil jeg ikke klage, ikke bli sta og ikke forsvare meg. Ydmykhet tillater meg å kjenne tilstanden til mitt emosjonelle legeme. I dag vil jeg ikke synes synd på meg selv.
Skogstroll av Theodor Kittelsen
Siden sist har jeg hatt eksamen i barne- og ungdomsarbeiderfag, både muntlig og skriftlig. Hadde lest krampaktig de siste ukene før eksamen, siden jeg er så nervøs for å stå fast på noe teoretisk til den muntlige delen. Var hysterisk av stress dagen før, men fikk sovet godt og følte meg rolig da jeg møtte opp på skolen kl 8.30.
Oppgaven jeg trakk for den skriftlige delen var å planlegge en aktivitet for lesegruppa som jeg var ansvarlig for i en barnehage. Man skulle ta høyde for at et av barna hadde en svak hørselshemming. Må si meg fornøyd med valg av oppgave, siden bøkenes verden er noe som interesserer meg godt over gjennomsnitlig. De andre to oppgavene jeg kunne ha trukket gikk på en formingsaktivitet og/eller psykisk helse så vidt jeg fikk med meg fra de andre i klassen.
Ble sittende på skolen til klokka 14, i tilfelle jeg skulle ha behov for å snakke med faglærerne. Tok en økologisk spisepause på Helios med en vegetarisk “Amalieburger”. Satt deretter hele kvelden og skrev på lesesalen til biblioteket i Tønsberg, til de stengte kl 19. Jeg fikk puttet inn masse teori samt en del egenerfarte opplevelser. Særlig med barnet med spesielle behov fikk jeg brukt ting fra da jeg jobbet på “Basen”, så intet er tilfeldig konstanterer jeg nok en gang.
Skrev at vi skulle dramatisere og videreutvikle eventyret om “De tre bukkene bruse”. Fortolke det på en ny måte, tilpasset dagens situasjon. At barna kan bruke fortellingen, se den i relevans til sitt eget liv, og hvordan eventyrenes symbolverden kan være viktig for å bearbeide hendelser for unger. Jeg visualiserte det hele levende for mitt indre blikk mens jeg skrev. Testet mentalt om det og det ville vært gjennomførbart i virkeligheten. Gjorde justeringer om det ikke føltes rett. Følte hele tiden at min høyere selv ga meg inspirasjon og veiledning til å fullføre.
Ble sittende en stund utover kvelden, men ble ferdig omkring k l2, overnattet hos opphavet. Klassen skulle opp til muntlig for å presentere den skriftlige delen dagen etter. Jeg laget derfor en powerpoint for å vise sensor mens jeg ventet på min tur. Nerver har aldri vært min sterke side, så magen var fullstendig i ulage. Prøvde å spise før jeg dro, men det var nytteløst. På skolen skulle vi trekke enda en oppgave, som kunne være hva som helst fra pensum (3 tjukke bøker). Det viste seg at man “bare” skulle endre den skriftlige oppgaven til å gjelde en annen aldersgruppe, altså enten SFO-barn eller ungdom, og vi fikk en halvtime til å notere omkring tema. Jeg valgte sistnevnte, og laget et tankekart.
Jeg kom inn til to ukjente sensorer, men det var i grunnen ok at ikke faglærerne mine var tilstede. Av en eller annen grunn følte jeg det som mindre prestasjonsangstfyllt ved at de ikke var med meg. Siden jeg er svært fortrolig med powerpoint som presentasjonsverktøy følte jeg at situasjonen også ble tryggere av den grunn. Kunne gjemme meg bak en datamaskin og tale fritt uten manus. Når jeg først kom i gang gikk det hele nesten av seg selv, og jeg kjente engasjementet mitt blomstret i det jeg fortalte om utviklingsmulighetene for barn ved å ta i bruk eventyrenes verden. Dette er jo noe jeg virkelig kunne brukt i en reell arbeidssituasjon!
Sensorene virket fornøyd da jeg var ferdig og skulle sette meg for å snakke om tilleggsoppgaven. Det gikk greit å presentere det jeg hadde notert meg om den aldersgruppen. Det ble overførbart ved at jeg valgte å illustrere en frivillig lesesirkel på en ungdomsklubb med boka “Jonas” av Jens Bjørneboe som en del av et skoleprosjekt om toleranse omkring dysleksi. Puttet inn litt teori om grupper, og alderstypiske trekk om ungdom, og sensor smilte enda breidere. De hadde ingen tilleggspørsmål til meg sa de, alt var beskrevet utfyllende og helhetlig. Jeg pustet lettet ut og dro hjem for å sove.
Gikk ut med en god følelse i magen, sendte mail til læreren for å få vite resultatet. Seinere på kvelden fikk jeg vite at jeg hadde landet toppkarakteren. Kjennes godt å få en slik bekreftelse på noe jeg er så glad i å gjøre.
De internasjonale klimaforhandlingene er FNs forsøk på å lage en plan for den globale klimadugnaden: Hvor mye skal klimagassutslippene reduseres, og hvem skal betale for det? På København-toppmøtet 07. – 18. des. skal en ny internasjonal klimaavtale vedtas.
Det startet på FNs miljøkonferanse i Rio de Janeiro i 1992, da FNs klimakonvensjon ble vedtatt. I Japan tre år etter kom Kyoto-protokollen som bandt de rike landene til å redusere sine klimagassutslipp. Men forpliktelsene var små og kortsiktige. På Bali i 2007 startet man forhandlinger om betydelig større reduksjoner. Målet er å få en ny avtale på toppmøtet COP 15 i København i desember 2009.
Noen linker:
Offisiell hjemmeside: http://en.cop15.dk/
Twitter: http://twitter.com/cop15
Facebook: http://www.facebook.com/cop15
YouTube: http://www.youtube.com/cop15
http://naturvernforbundet.no/klimaforhandlinger/
Klimatoppmøtet i København i desember blir historisk. Møtet gir verdens ledere en unik sjanse til å få hele den internasjonale klimapolitikken på rett kjøl. Uten støtte fra opinionen vil ikke politikerne våge å ta de ambisiøse valgene som er helt nødvendige for å snu utviklingen. Vi må sørge for at de ikke mislykkes! Støtt Naturvernforbundet og Friends of the Earth Internationals verdensomspennende underskriftskampanje for en rettferdig klimaavtale!
Framtiden i våre hender og Kirkens nødhjelp arrangerer klimaseilas helga 12.-14.desember, med en fullstappet DFDS-båt på over 1000 personer, for å sikre en rettferdig klimaavtale. Men alle har kanskje ikke mulighet til å reise over for å delta, og hva kan vi da foreta oss for å påvirke? Asger Lorentsen i Den Gyldne Cirkel i Danmark har følgende forslag:
Hvad kan vi gøre som lysarbejdere ?
Her er nogle forslag, der kan aktiveres allerede før topmødet og intensiveres under selve topmødet den 7. – 18. december:
En annen foreslått meditasjon på engelsk kommer fra Center for livets indre dimensioner:
World leaders will be meeting from December 7-18 in Copenhagen for an historic Climate Change Conference, known as COP15 (http://en.cop15.dk/).
As people of goodwill, we can play our part and contribute to the successful outcome of this event through the use of a simple visualization exercise. We suggest this link-up be used at 12 noon each day wherever you are or at any other time that is convenient; it can also be incorporated into your daily meditative practice, particularly at the time of the full and new moons.
A group with representatives from several groups has been formed to invite people to join this initiative and groups around the world are meditating in aid of COP15. By working together we can play our part in helping to heal our world.
LET LIGHT AND LOVE AND POWER RESTORE PLANET EARTH.
Ut på tur, aldri sur! Som nyblevne medlemmer i Den norske turistforening ville vi gjerne benytte tilbudet om billig hytte på fjellet. På sommermerket rute i en halvmeter snø var kjæresten min og jeg på tur til Skrim forrige uke. Målet var Styggemannshytta på 872 moh.
Her er noen bilder fra turen. Klikk inn på hvert enkelt for å se nærmere detaljer. Beskrivelser står under bildegalleriet (Foto: privat)
Første dag i høstferien, og jeg tok med M, venninne M og hennes sønn A på utflukt til Mølen ved Larvik. Begge guttene er opptatt av steiner og krystaller, så vi ønsket å vise dem Geoparken der nede. Noen korte stopp langs veien ved Halle mølle og på gården til venninne L, så dro vi til Hæljeroa.
Men først måtte gutta beklatre noen høye trær
Oversiktlige plansjer om bergarter og tidsaldre. M tar til seg all den nyttige informasjonen og ser meget imponert ut over fremstillingen
Hands-on-utstilling
Noen har glemt igjen en liten venn… *snufs* Hvilke traumer, husker da min egen kjære kosepute forsvant på flyplassen i Jugoslavia da jeg var 6 år…
Kunsten å skumre, mens man observerer dønningene som ruller innover stranda. Her gikk det sport i å se hvilken bølge som kom lengst opp på land.
Gravrøyser. I gamledager likte høvdingene å ha god utsikt der de ble begravet…
Jeg likte så godt stemningen og motivet med denne store steinen som havet sprøytet skum over.
Mine kjære, rolige svenske naboer flyttet i sommer, og leiligheten ved siden av meg står nå ensom og forlatt og venter på nye beboere. Siden jeg helst vil ha en (eller flere) lysarbeider inn i huset har jeg renset rommene og satt det under høyfrekvent lys for å tiltrekke de rette leieboerne. Jeg ønsker ikke et polsk hornorkester med full blåserekke!
Huseier sier den er 60 m2, to rom og kjøkken. Den er malt i lyse farger. Sørvendt, i andre etasje. Dette er et stykke ute på landet, så bil er en fordel. Nærmeste by er Holmestrand, Tønsberg er 25 min unna. Det går busser til sistnevnte by omtrent en gang i timen på dagen. Butikk (Spar) er 1,5 km avgårde, og et større senter på Revetal.
Leieprisen er 5000,- inkludert strøm, og to måneders depositum. Siden huseier ikke vil ha for høy strømregning er han så elskverdig at han byr på en pall med ved fra egen skog gjennom fyringsmånedene. Det er en lekker vedovn fra Eidsfoss i stua. Siden leiligheten har stått tom en periode er huseier villig til å diskutere utleieprisen…
Legg igjen kommentar i feltet under om du er interessert i å vite mer 
Av og til får Lone ånden over seg og går 50-talls husmødrene en høy gang! Mine foreldre skal hugge ned “mitt” gamle epletre (lillebror Adrian sitt tre forsvant for flere år siden, til fordel for båten. Det gjorde egentlig ikke meg noe, for de eplene var små og sure), som har vokst seg stort og epletungt etterhvert som jeg har reist meg i høyden.
Men nå begynner det stakkars treet å bli gammelt, og representerer en fare for opphavets hus og personlige sikkerhet. Nå må det derfor vike plassen, og jeg har blitt lovet gjenbruk i form av å frese opp kvisten til å barke blomsterbeddet. Eventuelt at det sendes bort for å bli til spon som suger opp olje fra ulykkessteder til havs.
Jeg tenkte derfor å live-blogge, for første gang, fra mitt kjøkken mens jeg lager eplemost! Så, mitt kjære klatretre, dette innlegget er dedikert til deg – takk for gode minner i høyden på Solvang <3
Full av nostalgi høster jeg så mange epler kurven min kan bære.
Jeg vasker og deler de økologiske eplene. Deler eplet først på midten, slik at den femtaggete stjernen synes, deretter i 8 biter.
Så går hele herligheten opp i en tykkbunnet kjele, med litt vann for å unngå at det brenner seg fast. Jeg skreller ikke skallet, og lar frø og stilk være med som en liten ekstra piff. Det er her de gode vitaminene finnes, lærte skolefrøken Ingebjørg Underdal oss i heimkunnskapen. Jeg tror henne så gjerne på det.
Det skal koke i en time på svært lav varme. Til kjelens innhold begynner å si “pfrtt” og “plopf”. Da er den ferdigkokt (for den barnslige eplespiser kan man godt underholde andre tilstedeværende med prompelyden som lages – delikat humor, hehe)
Da siler man alt i trådsikt. I denne prosessen fjernes skall, stilk og frø. Dette er den litt kjedelige biten, men hold ut, målet er i sikte!
Smak til med fruktose/stevia/sukker til slutt (kanskje litt kanel, om du har slike preferanser). Da blir mosen blankere sier mamma, som har gått skolene… Dette er en kritisk fase, for om du smaker for mye blir det kanskje ikke noe mos igjen. Det har hendt meg en gang tidligere, og var innmari trist og leit (fikk litt mageknip også)!
Og heller på steriliserte glass. Søl og gris på Lones vis.
Det ser litt ekkelt ut med cornichons og rødbeter på etikketen, men jeg vet jo bedre om innholdet.
Deretter tar man ei skive ferskt øko-grovbrød, med litt salt smør på (Bremykt), og klatter oppå så mye eplemost som brødskiva kan balansere uten at du søler utover (det ikke akkurat nyvaskete) gulvet ditt. Tradisjonen tro pynter vi med en liten persilledusk. Vi kan jo ikke snakke ekte husmor uten en hentydning til godeste tv-kokk Ingrid Espelid Hovig!
Epledrømmen er nå realisert, og huset dufter skjønt.
Bon appétit!
