Sjelen min har funnet sin kjæreste <3

Første dag i høstferien, og jeg tok med M, venninne M og hennes sønn A på utflukt til Mølen ved Larvik. Begge guttene er opptatt av steiner og krystaller, så vi ønsket å vise dem Geoparken der nede. Noen korte stopp langs veien ved Halle mølle og på gården til venninne L, så dro vi til Hæljeroa.
Men først måtte gutta beklatre noen høye trær

Oversiktlige plansjer om bergarter og tidsaldre. M tar til seg all den nyttige informasjonen og ser meget imponert ut over fremstillingen

Hands-on-utstilling

Noen har glemt igjen en liten venn… *snufs* Hvilke traumer, husker da min egen kjære kosepute forsvant på flyplassen i Jugoslavia da jeg var 6 år…

Kunsten å skumre, mens man observerer dønningene som ruller innover stranda. Her gikk det sport i å se hvilken bølge som kom lengst opp på land.

Gravrøyser. I gamledager likte høvdingene å ha god utsikt der de ble begravet…

Jeg likte så godt stemningen og motivet med denne store steinen som havet sprøytet skum over.

Mine kjære, rolige svenske naboer flyttet i sommer, og leiligheten ved siden av meg står nå ensom og forlatt og venter på nye beboere. Siden jeg helst vil ha en (eller flere) lysarbeider inn i huset har jeg renset rommene og satt det under høyfrekvent lys for å tiltrekke de rette leieboerne. Jeg ønsker ikke et polsk hornorkester med full blåserekke!
Huseier sier den er 60 m2, to rom og kjøkken. Den er malt i lyse farger. Sørvendt, i andre etasje. Dette er et stykke ute på landet, så bil er en fordel. Nærmeste by er Holmestrand, Tønsberg er 25 min unna. Det går busser til sistnevnte by omtrent en gang i timen på dagen. Butikk (Spar) er 1,5 km avgårde, og et større senter på Revetal.
Leieprisen er 5000,- inkludert strøm, og to måneders depositum. Siden huseier ikke vil ha for høy strømregning er han så elskverdig at han byr på en pall med ved fra egen skog gjennom fyringsmånedene. Det er en lekker vedovn fra Eidsfoss i stua. Siden leiligheten har stått tom en periode er huseier villig til å diskutere utleieprisen…
Legg igjen kommentar i feltet under om du er interessert i å vite mer
Av og til får Lone ånden over seg og går 50-talls husmødrene en høy gang! Mine foreldre skal hugge ned “mitt” gamle epletre (lillebror Adrian sitt tre forsvant for flere år siden, til fordel for båten. Det gjorde egentlig ikke meg noe, for de eplene var små og sure), som har vokst seg stort og epletungt etterhvert som jeg har reist meg i høyden.
Men nå begynner det stakkars treet å bli gammelt, og representerer en fare for opphavets hus og personlige sikkerhet. Nå må det derfor vike plassen, og jeg har blitt lovet gjenbruk i form av å frese opp kvisten til å barke blomsterbeddet. Eventuelt at det sendes bort for å bli til spon som suger opp olje fra ulykkessteder til havs.
Jeg tenkte derfor å live-blogge, for første gang, fra mitt kjøkken mens jeg lager eplemost! Så, mitt kjære klatretre, dette innlegget er dedikert til deg – takk for gode minner i høyden på Solvang <3
Full av nostalgi høster jeg så mange epler kurven min kan bære.

Jeg vasker og deler de økologiske eplene. Deler eplet først på midten, slik at den femtaggete stjernen synes, deretter i 8 biter.

Så går hele herligheten opp i en tykkbunnet kjele, med litt vann for å unngå at det brenner seg fast. Jeg skreller ikke skallet, og lar frø og stilk være med som en liten ekstra piff. Det er her de gode vitaminene finnes, lærte skolefrøken Ingebjørg Underdal oss i heimkunnskapen. Jeg tror henne så gjerne på det.

Det skal koke i en time på svært lav varme. Til kjelens innhold begynner å si “pfrtt” og “plopf”. Da er den ferdigkokt (for den barnslige eplespiser kan man godt underholde andre tilstedeværende med prompelyden som lages – delikat humor, hehe)

Da siler man alt i trådsikt. I denne prosessen fjernes skall, stilk og frø. Dette er den litt kjedelige biten, men hold ut, målet er i sikte!

Smak til med fruktose/stevia/sukker til slutt (kanskje litt kanel, om du har slike preferanser). Da blir mosen blankere sier mamma, som har gått skolene… Dette er en kritisk fase, for om du smaker for mye blir det kanskje ikke noe mos igjen. Det har hendt meg en gang tidligere, og var innmari trist og leit (fikk litt mageknip også)!

Og heller på steriliserte glass. Søl og gris på Lones vis.

Det ser litt ekkelt ut med cornichons og rødbeter på etikketen, men jeg vet jo bedre om innholdet.

Deretter tar man ei skive ferskt øko-grovbrød, med litt salt smør på (Bremykt), og klatter oppå så mye eplemost som brødskiva kan balansere uten at du søler utover (det ikke akkurat nyvaskete) gulvet ditt. Tradisjonen tro pynter vi med en liten persilledusk. Vi kan jo ikke snakke ekte husmor uten en hentydning til godeste tv-kokk Ingrid Espelid Hovig!

Epledrømmen er nå realisert, og huset dufter skjønt.
Bon appétit!
Med fare for å gå i fella og bli stemplet som håpløs kattedame (for denne kategorien gjelder vel alle aleneboende kvinns over 30 år?) må jeg bare blogge litt om pusegullet mitt. I natt har nemlig Shanti hatt sin første natt inne i senga mi, siden, tja, i mai eller noe.
Han har vært en dyktig musefanger i sommer. Jeg finner stadig vekk noen avgnagde muselik på tomta, eller en presang på trappa. Det var så koselig å våkne opp til en doven pus som gjespende og strekkende kom ruslende bort i armkroken min for å få en omgang med smeik før det var mattid.
Et sikkert høsttegn at han vil sove inne hos matmor, min fine.

HØST
Når høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.
- J.E. Vold
Jeg dro med meg M vekk fra dataspill og Guitar hero for å gå på skogstur, vi skulle nyte de vakre høstfargene trodde jeg. Hadde noen indre prosesser som måtte bearbeides, og hvem er da bedre som samarbeidspartner enn Naturen?
Men på Vollane ved Karljohansvern var det fortsatt bare grønt…

Vi tok heller en tur ned på stranda. Her kastet M smutt…

…plukket vakre steiner. De snakker til ham, og fascinasjonen er stor. Jeg må få tatt ham med på geologisk museum, eller Steinparken i Stavern, en gang. Disse “sjeldne” steinene bare måtte han ha med seg hjem!

Merkelig at vi har hele stranda for oss selv, to snåle aliens som oss – med lange pipestilker som bein

Det var som å være på en øde øy

Vi tok en sjokoladepause, med muffins og kakao på priat-termos. Jeg noterer meg at Jack Sparrow i tegneseriefiguren faktisk ligner på Johnny Depp!

På tilbakeveien møtte vi noen trær. Dette var så stort at hele verden måtte nok holde hender for å komme rundt det, mente M.

Et annet tre kunne man gå inn i. Med spindelvev og maur. Men modige M våget seg en kjapp tur innom. Dog med et skrekkslagent uttrykk i øynene. Tøffingen!

Og langs kanalen hadde kjærestepar risset inn navnene sine i trærne. Det syns M var fint, for da kan jo kjærligheten vokse sammen med treet. Om treet er like enig vites ikke.

Vi koste oss på tur, vi. Og i oktober skal vi ta en skogstur for å se på skikkelige høstfarger!

I forbindelse med datoen med hellig tall 09.09.09 følte leder i Vestfold spirituelle fellesskap seg inspirert til å avholde en lysseremoni.
Vi samlet oss kl 20 på Slottsfjellet i skumringen. Mange kjente kom, både fra Esoterisk forum og det alternative miljøet i Tønsberg. En i healinggruppen vår hadde tatt turen helt fra Langesund! Hilste på en del nye folk også, og jeg delte ut noen av de spitter nye brosjyrer fra VSF-senteret.
Til og med den eksterne familien min var representert, i form av mammas kusine Anne Bente, som tilbyr latteryoga. Det viste seg at hun er bestemor til mitt favorittbarn i barnehagen der jeg jobbet i vår. Tydelig at genene våre gjenkjente hverandre, selv om de er nokså utspedd på dette punktet.
Sola gikk ned, vi tente lys som markerte en sekstagget stjerne (for Mesterne) og punktene i merkaba. Jeg talte 33 fremmøtte. Et par stykker gikk rundt og trommet for å etablere sirkelen. Vi tok kontakt med den lokale Deva, som har sitt innstrømningspunkt nettopp her på fjellet. Deretter påkalte vi erkeenglene, og intonerte vokalene for deres korresponderende fire himmelretninger.
Åpnet en lysportal i vår midte, og inviterte mestre og guider til å hjelpe oss med å nedtransformere lys. Vi brukte mye tid på å få denne kanalen åpen og flytende. Visualiserte at stjernen i midten begynte å rotere, bli til pyramideformer, og bli tredimensjonal. Som en roterende merkabah i sentrum av vår sirkel. Brukte denne til å spre lyset videre utover og innover i jorden. Flott tjenestearbeid!
Til slutt fremsa vi Den store invokasjonen, og intonerte OM tre ganger.
På dette tidspunkt hadde sola gått ned og mørket senket seg. Noen stjerner var kommet frem på himmelen, og alle de fine folkene var forbundet i et fellesskap. Det ble etterhvert ganske kaldt, så vi samlet oss rundt sirkelen med fakler. Herlig, en forsmak av den nye tidens enhetsfølelse syns jeg.
En dato det dessverre er lett å huske, 11.september. Mamma tok turen fra sitt urbane strøk til Lone på Lur for en dags potetferie. Takk for hjelpa, mami!
Mentale merknader til meg selv for kommende år:
- Ikke plant så mye av alt – velg heller flere planter i mindre kvanta. Det er begrenset hvor mye plukksalat en person (samt hundre sniler) kan spise i løpet av en sommer…
- Squashen er ikke like villig det andre året. Har den drukna pga dårlig drenering i hagen?
- Det holder med én rad poteter, og neste år planter jeg de i bredden fra nord mot sør i ei rand. Vestre del av hagen får bare små “selskapspoteter”
- Kan bruke settepoteter fra årets avling, som igjen kom fra fjorårets. Har tatt vare på 15 stk (lagret nede i gangen) som skal gro roer i løpet av vinteren
- Hvem påstår at det er vanskelig å få til gulrøtter på friland? Prøve å tynne enda litt mer neste år
- Bestille økologiske frø fra Impecta tidligere, i mars allerede, for innespiring
Oppsummering
Godt utbytte, mye bedre enn i fjor! Større ferdigprodukter og har bare luket en gang. Hagen har vannet seg selv ved hjelp av regn. Brukt gress som hypping og gjødsel – en suksess.
6,7 kg poteter og 5,2 gulrøtter.
Opptakingen i bilder
(klikk på bildene for større oppløsning)
Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet i samarbeid med vår modige barnegruppe Miljøagentene arrangerte tur til øyperlen Østre Bolæren utafor Nøtterøy. Været var knall, med blikkstille hav og deilig høstsol. Ble faktisk solbrent på nesa – i september! Jeg fikk plukket med meg masse slåpetornbær som enten skal bli til saft eller likør. Hadde med meg støttekontaktbarnet, som storkoste seg med å jakte på insekter, samt klatre på de tidligere militære installasjonene.
Her er et lite filmsammendrag fra opplevelsen, laget av Tormod Martinsen: